
Fra god idé til god søknad
Vi har laget Søknadsguiden for å hjelpe dere å utvikle gode prosjekter, og å skrive søknader som er enkle å forstå og vurdere.
Her finner dere praktiske råd og verktøy, forklaringer på begreper og informasjon om hvordan vi vurderer søknadene. Bruk guiden gjennom søknadsprosessen, fra den første idéen til søknaden er klar.
Vi får søknader til mange gode prosjekter, og det søkes om mer penger enn vi kan dele ut. Derfor må vi prioritere. En gjennomarbeidet søknad hjelper oss å forstå prosjektet deres, men er ingen garanti for støtte.
Finn fram i Søknadsguiden:
Ny gaveportal: Midlertidig pause i rapportering og utbetaling
Vi går over til en ny gaveportal. I perioden 3.–31. desember 2026 vil det ikke være mulig å sende inn rapportering eller få utbetalt gaver.
Informasjon om den nye portalen og hvordan dere logger inn, kommer.
Nyttige verktøy
Gode forberedelser gjør søknadsarbeidet enklere. Her finner dere digitale verktøy som hjelper dere med å finne svar på spørsmål, hente inspirasjon fra tidligere gavetildelinger og synliggjøre ressursene i prosjektet deres.

Digitalt kart
Få inspirasjon med vårt digitale kart! Ta en kikk i vårt digitale kart før du starter på søknaden. Se hva andre har fått støtte til tidligere. Få idéer og bli inspirert!

Frivillighetskalkulator
Bruk vår frivillighetskalkulator for å lage et anslag over tiden og den økonomiske verdien av frivillig innsats i et prosjekt, arrangement eller en organisasjon.

Hils på Stifti!
Stifti er vår nye chatbot! Den har lest seg godt opp på Stiftelsen og hjelper deg med spørsmål om gaver, søknader, rapportering og mye annet. Still et spørsmål, og få svar med én gang.
👋 Klikk på Stifti-ikonet nederst til høyre for å starte en samtale.
Formål og søknadsrunder

Vårens søknadsrunde:
19. februar–19. mars
Søk på disse formålene på våren
Viktige datoer og tidspunkt
- • Nettmøte våren 2027: 8. februar, kl. 11 og 17
- • Søknadsrunden stenger 19. mars, kl. 12:00
Høstens søknadsrunde:
19. august–19. september
Søk på disse formålene på høsten
Viktige datoer og tidspunkt
- • Nettmøte høsten 2027: Dato kommer
- • Søknadsrunden stenger 19. september, kl. 12:00
Nettmøte: Din guide til en bedre søknad
Planlegger dere å søke støtte? På nettmøtet får dere praktiske råd om søknadsarbeidet og innsikt i hva vi legger vekt på når vi vurderer prosjekter. Møtet passer både for førstegangssøkere og dere som har søkt tidligere.
Vi går gjennom:
- Viktige kriterier i gavepolitikken og våre prioriterte formål.
- Tips til en tydelig og gjennomarbeidet søknad.
- Søknadsskjemaet og hvordan dere fyller det ut.
Det blir også tid til generelle spørsmål fra deltakerne.
Neste nettmøte: 8. februar 2027
Velg tidspunktet som passer dere best:
- Kl 11:00–11:45
- Kl 17:00–17:45
Informasjon om påmelding kommer.

Slik lager du en god søknad
Hvordan beskriver dere behovet, involverer målgruppen og lager en tydelig plan? Her har vi samlet råd som hjelper dere fra idé til ferdig søknad. Dere kan også lese om hva som skjer etter at søknaden er sendt inn, og hva dere kan gjøre dersom dere får avslag.
Fra idé til ferdig prosjekt
Hvordan går dere fra en god idé til et gjennomført prosjekt med støtte fra oss? Vi har to søknadsrunder i året, én om våren og én om høsten. Her er de viktigste stegene fra planlegging til utbetaling.
1. Utvikle ideen og legg en plan
Start med behovet dere ønsker å møte. Hvem er prosjektet til for, hva vil dere oppnå, og hvordan skal dere gjennomføre det? Involver målgruppen, undersøk muligheter for samarbeid og lag et realistisk budsjett.
2. Bli med på nettmøte
I forbindelse med hver søknadsrunde arrangerer vi nettmøte med informasjon og råd til søkere. Det er nyttig for alle, og særlig for dere som søker for første gang. Se informasjon om tidspunkt og påmelding under vårens eller høstens søknadsrunde.
3. Send inn søknaden
Sjekk at prosjektet passer innenfor formålene i den aktuelle runden. Bruk rådene i Søknadsguiden, og sett av god tid til å fylle ut søknaden. Søknadsskjemaet er tilgjengelig i søknadsperioden.
Dere finner gjeldende frister og lenke til søknadsskjema på siden Søke og utbetaling av gave.
4. Vi vurderer søknadene
Etter søknadsfristen vurderer vi søknadene opp mot kriteriene i gavepolitikken. Vi ser blant annet på nytten for målgruppen, gjennomføringsevnen og verdien prosjektet kan skape i lokalsamfunnet. Vi må også prioritere mellom mange gode prosjekter.
5. Dere får svar
Alle søkere får svar, enten søknaden får støtte eller avslag. Svarene kommer normalt i mai for vårens søknadsrunde og i november for høstens. Får dere støtte, er det viktig å lese vilkårene og fristene som følger med tildelingen.
6. Gjennomfør prosjektet
De fleste gaver har en gjennomføringsfrist på ett år fra tildeling. Flerårige gaver har egne frister. Følg planen og vilkårene for deres gave, og ta vare på dokumentasjon underveis.
7. Send inn dokumentasjon
Når dere skal be om utbetaling, sender dere inn dokumentasjonen som kreves for gaven. Det kan være rapport, fakturaer og kvitteringer. Følg veiledningen og fristen dere har fått, og last opp dokumentasjonen i utbetalingssystemet.
8. Gaven blir utbetalt
Vi kontrollerer dokumentasjonen før utbetaling. Når den er godkjent, tar det vanligvis omtrent én uke før pengene er på konto.
Har dere spørsmål underveis? Kontakt oss på post@srstiftelsen.no.
8 tips til en god søknad
En god søknad gjør det lett å forstå hvem dere er, hvilket behov dere vil møte, og hvordan dere skal gjennomføre prosjektet. Vi ser etter tiltak som skaper aktivitet, engasjement og verdi i lokalsamfunnet, særlig for barn og unge.
Her er åtte råd som hjelper dere med å planlegge prosjektet og beskrive det tydelig.
1. Start tidlig
Sett av tid til å utvikle ideen, involvere målgruppen og hente inn opplysninger til søknaden. Sjekk hvilken søknadsrunde som gjelder for prosjektet, og gjør dere kjent med søknadsskjemaet. Da blir det enklere å få med det viktigste før fristen.
2. Sett dere inn i hva vi støtter
Les gavepolitikken og kriteriene for det aktuelle formålet. Søkere må være registrert i Enhetsregisteret og ha eget organisasjonsnummer. Prosjektet må passe innenfor våre prioriterte formål.
På siden Søke og utbetaling av gave finner dere kriteriene og oversikten over hva vi ikke støtter.
3. Involver målgruppen
Ta med dem som skal bruke tilbudet, allerede i planleggingen. Spør hva de trenger og ønsker, og gi dem mulighet til å påvirke prosjektet. Beskriv hvordan innspillene har fått betydning. I prosjekter for ungdom er reell medbestemmelse et viktig kvalitetskriterium.
4. Fortell kort hvem dere er
Beskriv organisasjonen, hvem dere er til for, og hvilken rolle dere har i nærmiljøet. Trekk fram erfaring og kompetanse som er relevant for prosjektet. Det hjelper oss å forstå hvorfor dere er godt rustet til å gjennomføre det.
5. Vis behovet og nytten
Forklar hvilket behov prosjektet skal møte, hvordan dere kjenner til behovet, og hvem som får glede av tiltaket. Beskriv hva dere ønsker å oppnå, og hvilken forskjell det vil gjøre.
Vis også hvem som støtter opp om prosjektet. Finnes det andre organisasjoner med samme mål? Et samarbeid kan samle ressurser og gi et bedre tilbud til flere.
6. Lag et realistisk budsjett
Vis hva prosjektet vil koste, og hvordan kostnadene er beregnet. Beskriv hvor mye dere søker fra oss, hva dere selv bidrar med, og eventuell finansiering fra andre.
Synliggjør også egeninnsatsen: tid, kompetanse, frivillig arbeid og andre ressurser som bidrar til gjennomføringen.
7. Lag en plan for gjennomføring og videreføring
Beskriv hva dere skal gjøre, hvem som har ansvar, og når aktivitetene skal gjennomføres. Tilpass detaljnivået til prosjektets størrelse og kompleksitet.
For større prosjekter er det særlig viktig å vise hva som skjer etter prosjektperioden. Hvordan skal tilbudet videreføres, eller utstyr og anlegg driftes og vedlikeholdes? Forklar hvordan verdien av prosjektet kan vare etter at gaven er brukt.
8. Ta gjerne kontakt om større prosjekter
Planlegger dere et større prosjekt, anbefaler vi en prat før dere sender søknaden. Vi kan gi råd og stille spørsmål som hjelper dere med å utvikle planene. Kontakt oss på post@srstiftelsen.no.
Før dere sender inn
Hold søknaden konkret og relevant for prosjektet dere søker støtte til. Husk også at vi ikke støtter ordinær drift. Som hovedregel støtter vi ikke prosjekter som er påbegynt før tildeling. For Inkluderingsstøtte gjelder egne regler.
En tydelig og gjennomarbeidet søknad gir oss et bedre vurderingsgrunnlag. Den er likevel ingen garanti for støtte, fordi vi må prioritere mellom mange gode prosjekter.
Hvilken gavekategori passer ditt prosjekt?
Noen prosjekter dekker et konkret behov i nærmiljøet. Andre bygger opp tilbud over flere år eller skaper utvikling i en hel region. Vi har fire gavekategorier som gjenspeiler denne bredden.
Jo større og mer omfattende prosjektet er, desto viktigere er det å beskrive gjennomføringen, samarbeidet og hva prosjektet skal føre til over tid.
Breddegaver: Inntil 150 000 kroner
Breddegaver støtter konkrete tiltak som skaper aktivitet, inkludering og engasjement lokalt. Det kan være baller til idrettslaget, instrumenter til korpset, et lekestativ eller et tidtakersystem.
Tiltakene skal som regel gjennomføres innen ett år.
Prosjektgaver: Over 150 000 og inntil 1 million kroner
Prosjektgaver går til utviklingsprosjekter med positive ringvirkninger for nærmiljøet eller regionen. Det kan være sandvolleyballbaner, nærmiljøanlegg, gapahuker eller tiltak som bygger kompetanse.
Prosjektene går som regel over ett til to år.
Vekstgaver: Over 1 million kroner
Vekstgaver støtter større satsinger som bygger kapasitet og styrker organisasjoner og lokalsamfunn. Eksempler er klubbhus, innovasjonsprosjekter og arbeids- og inkluderingstiltak.
Prosjektene går gjerne over to til tre år. De krever samarbeid og en tydelig plan for videreføring etter at gaven er brukt.
Signalgaver: Over 10 millioner kroner
Signalgaver går til strategiske satsinger med stor regional eller nasjonal betydning og mål om langsiktig samfunnsendring.
For disse gavene tar Stiftelsen initiativ til dialogen. Organisasjonen utarbeider og sender selv søknaden.
Ta utgangspunkt i prosjektets behov
La behovet, planene og ambisjonene styre hvor mye dere søker om. Beskriv hva dere vil oppnå, hvordan dere skal gjennomføre prosjektet, og hvem det kommer til gode. Det gir oss et godt grunnlag for å vurdere hvilken verdi prosjektet kan skape.
Stort prosjekt? Felles søknad!
Planlegger dere et større prosjekt som skal komme mange til gode og skape varig verdi i lokalsamfunnet? Da kan det være lurt å samarbeide med andre organisasjoner om prosjektet og sende én felles søknad.
Når flere går sammen, kan dere styrke prosjektet på flere måter:
- Samle ressurser og kompetanse. Dere kan kombinere erfaring, nettverk og ressurser, og stå bedre rustet til å gjennomføre prosjektet.
- Vise bred støtte. En felles søknad kan vise at flere organisasjoner ser behovet og vil bidra til å realisere prosjektet.
- Finne løsninger som dekker flere behov. Ulike organisasjoner kjenner ulike målgrupper. Sammen kan dere utvikle et tilbud som kommer flere til gode.
Et eksempel er SUPERsatsing, der idrettskretsene i Rogaland, Agder og Vestland gikk sammen om å øke hverdagsaktiviteten og legge til rette for arrangementer for personer med særskilte behov. Samarbeidsprosjektet fikk støtte fra oss.
I søknaden bør dere beskrive hvem som samarbeider, hva hver organisasjon bidrar med, og hvorfor dere kan få til mer sammen.
Ta gjerne kontakt med oss på post@srstiftelsen.no for en prat om et mulig fellesprosjekt.
Når ungdom får påvirke, skjer det noe
La ungdom være med og bestemme
Planlegger dere et tilbud for ungdom? Involver dem tidlig, og gi dem mulighet til å påvirke valgene dere tar. De som skal bruke tilbudet, har erfaringer og perspektiver som er viktige når prosjektet skal utformes.
For oss i Sparebankstiftelsen SR-Bank er ungdomsmedbestemmelse et tydelig kvalitetskriterium når vi vurderer søknader om prosjekter for unge, særlig større prosjekter. Reell innflytelse kan gjøre tilbudet mer relevant, styrke engasjementet og bidra til at prosjektet varer over tid.
Vi forventer ikke én bestemt modell for medbestemmelse. Det viktige er at ungdommenes innspill får betydning for beslutningene, og at de får ansvar og rom til å påvirke.
Beskriv gjerne i søknaden:
- Hvordan ungdom har vært involvert i planleggingen.
- Hvilke ønsker og behov de har løftet fram.
- Hvilke valg de har påvirket eller vært med på å ta.
- Hvordan de skal ha innflytelse underveis i prosjektet.
Jo tydeligere dere viser hvordan ungdom er med og bestemmer, desto lettere er det for oss å forstå hvordan prosjektet møter målgruppens behov.

Dette skjer etter at søknadsrunden er stengt
Bak hver søknad ligger et behov, en idé og mennesker som har brukt tid på å planlegge og beskrive prosjektet sitt. Det har vi stor respekt for. Når søknadsfristen er passert, tar vi stafettpinnen videre.
Vi leser og vurderer søknadene
Vi setter oss inn i prosjektene og vurderer dem opp mot kriteriene i gavepolitikken. Vi ser blant annet på behovet, hvem prosjektet kommer til gode, og hvordan det skal gjennomføres.
I vurderingen av breddegaver får vi hjelp fra kunderådene i SpareBank 1 Sør-Norge. De bidrar med lokalkunnskap om behovene og forholdene der prosjektene skal gjennomføres.
Vi prioriterer og beslutter
Det søkes om mer penger enn vi har mulighet til å dele ut. Derfor må vi prioritere mellom mange gode prosjekter, og også søknader som oppfyller kriteriene våre, kan få avslag.
Til slutt er det styret i Sparebankstiftelsen SR-Bank som avgjør hvilke prosjekter som får støtte.
Alle søkere får svar
Alle får direkte beskjed om resultatet, enten søknaden får støtte eller avslag. Svarene kommer normalt i midten av mai for vårens søknadsrunde og i midten av november for høstens.
Får dere støtte, inneholder svaret informasjon om vilkårene og veien videre.

Fikk dere avslag? Sjekk disse tipsene før dere søker på nytt!
Det er skuffende å få avslag når dere har lagt tid og engasjement i en søknad. Et nei betyr likevel ikke nødvendigvis at søknaden var dårlig, eller at prosjektet ikke passet innenfor det vi støtter. Vi mottar søknader om mer penger enn vi kan dele ut, og må prioritere mellom mange gode prosjekter.
Vurderer dere å søke igjen? Her er noen råd som kan hjelpe dere med å styrke søknaden.
1. Sjekk hvilken søknadsrunde som gjelder
Formålene er fordelt mellom vårens og høstens søknadsrunde. Sjekk når dere kan søke støtte til prosjektet deres, og sett av tid til å gå gjennom søknaden før neste frist. Se oversikten over formål og søknadsrunder.
2. Vis hvem prosjektet er til for, og hvilket behov det møter
Beskriv målgruppen konkret og forklar hvordan dere vet at behovet er der. Har dere snakket med dem som skal bruke tilbudet? Hva ønsker de, og hvordan har innspillene deres påvirket planene?
Når målgruppen er involvert og behovet tydelig beskrevet, blir det lettere for oss å vurdere hvilken nytte prosjektet kan ha.
3. Lag et konkret og realistisk budsjett
Vis hva pengene skal brukes til, og hvordan dere har beregnet kostnadene. Unngå store samleposter som gir lite informasjon. Skal dere kjøpe utstyr, bør budsjettet vise hva dere trenger, antall og pris.
Beskriv også hva dere søker fra oss, hva dere selv bidrar med, og eventuell finansiering fra andre. Det gjør det lettere å vurdere om prosjektet lar seg gjennomføre.
4. Har dere søkt om mer enn 1 million kroner? Ta kontakt
Har dere fått avslag på en søknad om mer enn 1 million kroner, anbefaler vi at dere tar kontakt før dere søker igjen. Vi gir gjerne innspill til planene og mulige justeringer i søknaden.
Kontakt oss på post@srstiftelsen.no.
5. Bruk de øvrige rådene i Søknadsguiden
Gå gjerne gjennom «8 tips til en god søknad» når dere bearbeider søknaden. Der finner dere råd om blant annet målgruppens medvirkning, egeninnsats og planen for gjennomføring og videreføring.
Et avslag trenger ikke være slutten på prosjektet. En bearbeidet søknad kan gi oss et bedre vurderingsgrunnlag ved neste runde, men er ingen garanti for støtte. Takk for innsatsen dere legger ned for lokalsamfunnet!
Søknadsguidens ordliste
Hva betyr allmennytte, egeninnsats og breddegaver? Vi forklarer ord og begreper dere møter hos oss, og hva de betyr for dere som søker om støtte.
Allmennytte
Allmennytte handler om å skape verdi for fellesskapet. For oss i Sparebankstiftelsen SR-Bank betyr det at prosjektene vi støtter, skal være åpne og tilgjengelige for mange og bidra til gode lokalsamfunn.
Vi ønsker at gavene våre skal gjøre en positiv forskjell, både i dag og i framtiden. Derfor er vi opptatt av hvem prosjektet kommer til gode, og hvordan det styrker fellesskapet.
Når vi vurderer en søknad, spør vi blant annet:
- Hvem får glede av prosjektet?
- Hvem får delta?
- Hvordan bidrar prosjektet til et bedre lokalsamfunn?
I søknaden bør dere derfor beskrive hvem tiltaket er til for, hvordan dere gjør det tilgjengelig for målgruppen, og hvilken nytte det vil ha.
Gave vs. sponsing
Forskjellen mellom en gave og sponsing handler om hva giveren forventer tilbake. En gave er støtte uten krav om motytelser. Sponsing innebærer at mottakeren gir noe tilbake, for eksempel synlighet gjennom en logo på drakter eller skilt.
SpareBank 1 Sør-Norge inngår sponsoravtaler. Vi i Sparebankstiftelsen SR-Bank gir gaver til prosjekter som styrker fellesskapet og skaper verdi i lokalsamfunnet. Vi krever ikke logoplassering, reklame eller andre motytelser.
Det er likevel vilkår knyttet til gavene våre. Vi vurderer søknaden ut fra prosjektets innhold, framdrift og budsjett, og vilkårene for gaven må være oppfylt for å få den utbetalt.
Både gaver og sponsing kan bidra til å realisere gode prosjekter. Når dere søker støtte hos oss, er det prosjektets nytte for fellesskapet som står i sentrum.
Breddegaver
En breddegave er støtte på inntil 250 000 kroner til et konkret tiltak som skal gjennomføres innen ett år.
Med breddegaver støtter vi mangfoldet av lag og organisasjoner som skaper aktivitet, inkludering og fellesskap i lokalsamfunnet – særlig for barn og unge.
Støtten går til prosjekter med begrenset omfang og varighet, ofte innkjøp av utstyr eller mindre oppgraderinger. Det kan være nye baller til idrettslaget, lysutstyr til kulturskolen eller oppussing av ungdomsklubben. Slike tiltak kan gjøre en stor forskjell for dem som bruker tilbudet.
I søknaden bør dere beskrive hva dere trenger støtte til, hvem som får glede av tiltaket, og hvordan dere skal gjennomføre det innen ett år.
Se også oversikten over de fire gavekategoriene.
Egeninnsats
Egeninnsats er det dere selv bidrar med for å gjennomføre prosjektet. Det kan være tid, kompetanse, frivillig og lønnet arbeid, utstyr eller andre ressurser. Bidrag fra samarbeidspartnere og lokalt næringsliv kan også være en del av egeninnsatsen.
Dugnad er et godt eksempel, men egeninnsats omfatter mer. En ansatt som utvikler et undervisningsopplegg eller organiserer aktiviteter som gjør frivillig innsats mulig, kan også bidra med verdifull egeninnsats.
Når vi vurderer søknader, hjelper egeninnsatsen oss å forstå ressursene bak prosjektet. Den viser engasjement og eierskap, og gir oss et bedre grunnlag for å vurdere om planene er realistiske.
Beskriv derfor hva dere og samarbeidspartnerne deres bidrar med, hvem som gjør hva, og hvor mye tid og ressurser dere legger inn. Det gir oss et helhetlig bilde av hvordan dere skal få prosjektet til.
Bruk frivillighetskalkulatoren til å anslå tiden og den økonomiske verdien av den frivillige innsatsen i prosjektet.
Aktiv samfunnsaktør
Å være en aktiv samfunnsaktør betyr å engasjere seg i utviklingen av samfunnet. For oss i Sparebankstiftelsen SR-Bank innebærer det å bidra med både gaver, samarbeid og kunnskap som styrker lokalsamfunnene.
Tre verdier leder oss i arbeidet:
- Samarbeid: Vi samarbeider med lag, organisasjoner og næringsliv om gode løsninger, og oppmuntrer flere til å gå sammen om prosjekter.
- Kunnskap: Vi deler erfaringer og løfter fram det som fungerer. Gjennom dialog og møteplasser, som For Alle-konferansen, legger vi til rette for læring og inspirasjon.
- Utvikling: Vi bidrar til å realisere prosjekter som skaper engasjement, deltakelse og tilhørighet. Målet er positive endringer som varer over tid.
Gjennom dette arbeidet vil vi gjøre det lettere for gode initiativ å vokse og komme flere til gode. Sammen med dere skaper vi gode lokalsamfunn.
Bærekraftige prosjekter
Hvordan kan prosjektet deres bidra til en mer bærekraftig framtid? Her viser vi eksempler på prosjekter vi har støttet, og hvordan de bidrar til FNs bærekraftsmål. Bruk dem som inspirasjon til å se hvilken forskjell deres eget prosjekt kan gjøre.
Vi i Sparebankstiftelsen SR-Bank prioriterer åtte av FNs bærekraftsmål der vi mener vi har størst mulighet til å gjøre en forskjell. Disse målene er en del av grunnlaget for gavepolitikken vår og hvilke prosjekter vi støtter. Her presenterer vi ett prosjekteksempel for hvert mål.
Mål 3: God helse og livskvalitet
Vi støtter tiltak som fremmer fysisk aktivitet og skaper gode møteplasser for barn og unge.
Norges Golfforbund – Impact
Gjennom Impact-programmet bruker Norges Golfforbund golf til å fremme helse, trivsel og personlig utvikling hos barn og unge. Deltakerne får øve på samarbeid, kreativitet og det å håndtere egne følelser og reaksjoner.
Støtten vår bidrar til at flere får tilgang til et inkluderende klubbmiljø med aktiviteter som styrker både fysisk og psykisk helse. Impact viser hvordan idrett kan kombinere aktivitet med læring og sosial tilhørighet.
Våren 2024 fikk Norges Golfforbund 1 350 000 kroner til Impact.
Mål 4: God utdanning
Vi støtter prosjekter som fremmer utdanning og utvikling for barn og unge.
Einherjar eSport – Bifrost
Med Bifrost har Einherjar eSport skapt en alternativ læringsarena for barn og unge fra 10 år. Prosjektet bruker e-sport som pedagogisk verktøy, med vekt på inkludering og mestring.
I samarbeid med skoler og barneverntjenester arbeider Bifrost for å hjelpe ungdom som står i fare for å falle ut av skolen, eller som allerede har falt utenfor, tilbake til utdanning. Prosjektet viser hvordan en felles interesse for gaming kan åpne døren til læring og personlig utvikling.
Våren 2024 fikk Einherjar eSport 2 500 000 kroner til Bifrost.
Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
Vi vil bidra til et inkluderende arbeidsliv der flere får mulighet til å delta og bruke ressursene sine.
Caritas Ressurssenter i Stavanger
Caritas Ressurssenter i Stavanger arbeider for å inkludere innvandrere og flyktninger i samfunnet og arbeidslivet. Gjennom personlig veiledning og norskkurs får nyankomne støtte til å finne seg til rette i det norske samfunnet.
Arbeidet bidrar til å styrke deltakelse, likestilling og likeverd. Caritas viser hvordan språkopplæring og veiledning kan senke terskelen for å delta i arbeidslivet og fremme sosial og økonomisk inkludering.
Våren 2024 fikk Caritas Ressurssenter i Stavanger 1 500 000 kroner.
Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur
Vi støtter prosjekter som fremmer innovasjon og bygger infrastruktur for framtidens lokalsamfunn.
Prosperastiftelsen – Prosperaprosjekt
Prosperastiftelsen gir ideelle organisasjoner tilgang til gratis faglig bistand, også kalt pro bono-kompetanse. Organisasjonene får hjelp til blant annet strategi og organisasjonsutvikling, slik at de står bedre rustet til å gjennomføre samfunnsnyttige prosjekter.
Støtten vår gjør det mulig å utvikle og styrke disse organisasjonene. Prosperaprosjekt viser hvordan deling av kompetanse kan gi frivilligheten verktøy til å utvikle løsninger og skape varig verdi i lokalsamfunnet.
Våren 2024 fikk Prosperastiftelsen 2 500 000 kroner til Prosperaprosjekt.
Mål 10: Mindre ulikhet
Vi støtter tiltak som senker terskelen for deltakelse og gir flere tilgang til aktiviteter og fellesskap.
Fotballstiftelsen – Sørvest-ligaen
Sørvest-ligaen gir personer med rus- eller avhengighetsutfordringer et fotballtilbud med rom for fysisk aktivitet, mestring og sosial tilhørighet.
Støtten vår har bidratt til å etablere ligaen i regionen. Gjennom fotballen får deltakerne en arena der de kan oppleve lagfølelse og være en del av et fellesskap. Sørvest-ligaen viser hvordan tilrettelagte idrettstilbud kan bidra til å redusere utenforskap og gi flere mulighet til å delta.
Våren 2024 fikk Fotballstiftelsen 1 000 000 kroner til Sørvest-ligaen for perioden 2024–2026.
Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn
Vi prioriterer prosjekter som bidrar til inkluderende, trygge og bærekraftige lokalsamfunn.
Stavanger Turistforening – Turbohytta
Turbohytta i Hunnedalen er spesielt tilrettelagt for barnefamilier og personer med funksjonsnedsettelser. Hytta gir flere mulighet til å oppleve naturen og ta del i friluftslivet.
Støtten vår har bidratt til å realisere en hytte der tilgjengelighet og fellesskap står sentralt. Turbohytta viser hvordan tilrettelegging for ulike behov kan gjøre naturen til en møteplass for flere og skape rom for felles opplevelser.
Våren 2024 fikk Stavanger Turistforening 3 500 000 kroner til Turbohytta.
Mål 13: Stoppe klimaendringene
Vi støtter positive miljøtiltak og stiller krav til prosjekter som kan ha konsekvenser for miljøet.
NFF Rogaland – tiltak mot gummigranulat
Gjennom sitt miljømentorprogram har NFF Rogaland arbeidet for å redusere spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner. Med støtte fra oss har de besøkt baner rundt om i fylket, kartlagt miljøtiltak og veiledet klubbene i arbeidet med å oppfylle miljøkrav.
Prosjektet viser hvordan idretten kan kombinere aktivitet for barn og unge med ansvar for naturen rundt anleggene. Kunnskap og praktiske tiltak hjelper klubbene med å begrense forurensning fra banene.
I perioden 2020–2024 fikk NFF Rogaland 7 000 000 kroner og NFF Agder 3 000 000 kroner til tiltak mot gummigranulat.
Mål 17: Samarbeid for å nå målene
Vi støtter samarbeid på tvers av organisasjoner, sektorer og geografi. Når flere deler kunnskap og ressurser, kan de skape gode løsninger sammen.
Frilager – lokale avdelinger
Frilager er et samarbeid mellom flere frivillige organisasjoner, blant andre Turlaget og Røde Kors. Gjennom tilgang til friluftsutstyr og aktiviteter bidrar Frilager til at flere barn og unge kan delta i friluftslivet, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn.
Vi har støttet arbeidet med å bygge opp lokale avdelinger. Frilager viser hvordan organisasjoner kan samle ressurser og kompetanse for å senke terskelen for deltakelse og gi flere tilgang til naturopplevelser og fellesskap.










































































