3) Hvordan jobber du for at idrettsprosjektene du er involvert i skal være inkluderende og tilgjengelige for alle?

Noe av det mest inspirerende med jobben min er å få møte alle de dyktige menneskene og organisasjonene som finnes i hele vårt geografiske nedslagsfelt. Det finnes så mye engasjement, kompetanse og vilje til å gjøre en forskjell. Det gir meg stor motivasjon i hverdagen.

Gjennom tett dialog med idretten ønsker Stiftelsen å identifisere prosjekter som treffer bredt og skaper verdi for flest mulig. Et av våre fokusområder under idrettsformålet er like muligheter. Det handler om at alle skal kunne delta, uavhengig av bakgrunn, økonomi eller forutsetninger.«Idrettsglede for alle» er selve fundamentet i den norske idrettsmodellen. Den bygger på fellesskap, inkludering og ikke minst den uvurderlige innsatsen fra frivilligheten. Det er dette samspillet vi ønsker å støtte og styrke.

4) Hva legger Stiftelsen i det å skape og skaffe arbeidsplasser, og hvordan henger dette sammen med kompetansearbeidet?

I dag står nærmere 700 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor jobb eller studier. Det er et stort samfunnsutfordring og en mulighet. For Stiftelsen er det viktig å bidra til økt sysselsetting, fordi det har enorm betydning både for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet.

Å ha en jobb å gå til gir mestring, verdighet og tilhørighet. Når flere kommer i arbeid, styrker vi bærekraften i velferdsstaten Norge. Derfor leter vi etter prosjekter som skaper nye arbeidsplasser, eller som bidrar til å skaffe arbeidskraft gjennom rekruttering og kompetanseutvikling.

5) Hvordan ser du på innovasjon og entreprenørskap som en del av kompetanseutvikling , og hvilke muligheter gir det for unge?

Utviklingen i samfunnet går i et utrolig tempo. Ifølge en artikkel fra World Economic Forum vil 6 av 10 seksåringer i dag ende opp med jobber som ennå ikke finnes. Det sier noe om hvor viktig nyskaping blir, både for å skaffe og skape arbeid.

Stiftelsen ønsker å bidra til et godt økosystem der akademia og næringsliv samarbeider, slik at vi gir rom for innovasjon og entreprenørskap. De unge som vokser opp i dag har en helt annen tilnærming til teknologi og ser muligheter vi knapt kunne forestille oss for bare noen år siden. Vi må så før vi kan høste, og det betyr at vi må bidra til at unge får utdanning og kommer ut i jobb. 

6) Hva kjennetegner et prosjekt som virkelig lykkes, slik du ser det og hva mener du Stiftelsen bør vektlegge for å oppnå det?

De prosjektene som virkelig utmerker seg, er de som skaper mer verdi enn det de koster – de som får 2 + 2 til å bli 5. Det skjer når flere jobber sammen mot et felles mål, enten ved å finansiere et prosjekt i fellesskap eller ved å samarbeide på tvers av organisasjoner.

Når vi snakker om merverdi, kan det for eksempel være at Stiftelsen gir én million til et prosjekt, men resultatet er at samfunnet sparer millioner fordi flere kommer i arbeid. Eller at et idrettsprosjekt utløser hundrevis av frivillighetstimer, skaper mer aktivitet og bygger kompetanse. Da har gaven vår bidratt til noe som gir langt større effekt, enn det noen alene kunne skapt.

7) Hvordan jobber du og Stiftelsen for å sikre at prosjektene gir varig verdi for både enkeltpersoner og lokalsamfunn?

For at samfunnet skal få mest mulig ut av gavene våre, har Stiftelsen et ansvar for å lytte til organisasjonslivet. Derfor bruker vi mye tid på å delta på konferanser, møteplasser og være i dialog med organisasjoner om større prosjekter. Dette gir oss et bredt bilde av hvilke muligheter og utfordringer som ligger foran oss, og hjelper stiftelsen å se helheten. Vi har et langsiktig ansvar for at gavene våre henger sammen over tid og bidrar til å realisere visjonen om å bygge gode lokalsamfunn.

Når vi vurderer prosjekter, ser vi etter initiativer som kan utvikle modeller eller metoder som skaper varig endring eller som har potensial til å vokse og nå flere. Et spørsmål vi ofte stiller organisasjonene før de søker støtte, er: «Hvordan skal prosjektet leve videre etter at gaven er brukt?» Stiftelsen gir ikke støtte til ordinær drift, og derfor er vi opptatt av hvordan prosjektene er utformet for å være bærekraftige over tid.

8) I større prosjekter – hva opplever du ofte at mangler, og hvilke verdier mener du er avgjørende for å lykkes?

Ofte handler et avslag ikke om at prosjektet mangler kvalitet. Vi må dessverre si nei til mange gode initiativer – enten fordi de ikke treffer stiftelsens formål, eller fordi de konkurrerer med prosjekter som treffer enda bedre.

Generelt kan et avslag skyldes at vi ikke har hatt dialog i forkant, eller at prosjektplanen og finansieringsplanen ikke er tydelige nok. Den vanligste årsaken er likevel at målsettingen og den ønskede effekten ikke kommer klart frem. For å lykkes med et større prosjekt, må det være godt forankret. Det må bygge på solid forarbeid, ta tak i en konkret utfordring og ha en tydelig, målbar målsetting. I tillegg har vi en stor tro på at samarbeid gir en multipliserende effekt, at man får mer igjen når man jobber sammen.

9) Hva håper du folk vil beskrive deg som prosjektleder?

Jeg er utrolig heldig som får jobbe sammen med noen fantastiske kollegaer og styremedlemmer, mennesker jeg har stor respekt for. Hvis de skulle beskrive meg, håper jeg det er som en hardtarbeidende lagspiller med et ekte engasjement for både mennesker og ambisjoner. Til alle ute i organisasjonslivet som imponerer meg hver eneste dag: Jeg håper dere opplever en som har et sterkt ønske om å samarbeide og at vi skal lykkes sammen.

10) Hvordan ser en perfekt fridag ut for deg – og har du noen hobbyer eller interesser som gir deg energi?

En perfekt fridag tilbringes i sol og varme sammen med min kjære familie. Ut over det er jeg en enkel mann som lever etter ordtaket «Glede er å se det store, i det lille». Jeg setter pris på hverdagen, familie og venner. Ut over det har jeg en lidenskap for fotball og liker å reise når den muligheten byr seg.