Brystkreftforskning ved Helse Stavanger HF

Vi tildeler 10 millioner kr til forskning brystkreft. Med denne jubileumsgaven har vi nå støttet forskning på brystkreft med til sammen kr 14 500 000. Målet med forskningen er at færre skal dø av brystkreft etter tilbakefall. Dette med å utvikle helt nye metoder for bedre oppfølging av brystkreftpasienter via tidlig deteksjon av tilbakefall og derav kunne tilby livreddende behandling.

Brystkreft er den hyppigste kreftform hos kvinner med årlige 4000 nye tilfeller i Norge. Brystkreft er en folkesykdom, da den rammer kvinner i alle aldre over 25 år og i hele landet. I Rogaland har vi en opphoping av sykdommen pga. det såkalte ‘Rogalands-genet’, som gir 90% sannsynlighet til å utvikle brystkreft. Behandlingen er kirurgi, stråling, og cellegifter. Ulikt andre kreftformer, gir brystkreft tilbakefall i skjelett, lunge og andre organer opptil 30 år etter. Da kan man ikke bli frisk, fordi sykdommen har kommet for langt når den blir oppdaget med dagens konvensjonelle kontroll metoder (mammografi og undersøkelse hos fastlegen).  Årlig dør 600 kvinner av brystkreft.

Formål og hypotese
Siden blodet er det perfekte mellomledd mellom sovende kreftceller og utvikling av et tilbakefall, kan de undersøke pasienten med hyppige blodprøver for å se om det er tegn til brystkreftceller. I denne studien må det brukes blodprøver fra en biobank, for å gå tilbake i tid og undersøke blodprøver tatt før tilbakefallet kom. Blodprøver fra pasienter som får tilbakefall blir plukket ut og scannet for markører. Man sammenligner mutasjoner i kreftceller i primærsvulsten som ble fjernet i den første operasjonen noen år tilbake. På denne måten kan de sjekke at svaret i blodprøvene stemmer overens med mutasjonen i primærsvulsten og sikre at de er på riktig spor. Så går de i biobank-fryseboksene og finner fram tidligere blodprøver tatt av samme pasient og screener disse for de samme markørene funnet i blodet ved tilbakefallet. På den måten kan en se hvor mye tidligere molekylære metoder kan oppdage et gryende tilbakefall i forhold til dagens konvensjonelle kontrollopplegg, som bare består av mammografi og en rask overfladisk undersøkelse hos fastlegen.

Gjennombrudd
Forskerne har nå funnet biomarkør som førte til oppdagelse av brystkrefttilbakefall i blodprøver ett år før konvensjonelle metoder. Denne forskningen er spesielt finansiert av Stiftelsen. I 2019 og 2020 ble det oppdaget en mutasjon i sirkulerende svulst DNA (ctDNA) som bare kunne komme fra brystkreftsvulsten, som ble operert ut primært flere år tilbake i tid. Med analyser av de tidligere blodprøvene fant de at denne mutasjonen kunne påvises opp til 1 år før selve tilbakefallet ble påvist med dagens konvensjonelle metoder. Oppdagelsen av denne mutasjonen i tidlig brystkreft og så tidlig som 1 år før er ikke beskrevet før i litteraturen. 

Samfunnsnytte
Å oppdage et tilbakefall et helt år før vanlig tid har store konsekvenser. Doblingstiden for de fleste brystkrefttypene er 2 måneder; altså unngår vi fire til seks doblinger. For hver dobling oppstår nye mutanter som øker kompleksiteten til å behandle og helbrede kvinnen. 

Brystkreft er en modellsykdom, som viser vei for andre krefttyper. Blir deres testbatteri med 6 biomarkører etablert i oppfølging og overvåkning av brystkreftpasienter, vil den kunne anvendes for andre krefttyper. Da vil vi snakke om 20 000 kreftpasienter årlig i Norge.

Forskerne kan anvende den akkumulerte kunnskap til å screene friske kvinner mellom 25 og 50 år. I dag får ikke disse aldersgrupper noen form for screening. Røntgenlegene sier at brystene hos de under 50 er for tette slik at mammografiscreening ikke er egnet til de unge kvinnene, men blodet kjenner ingen aldersgrenser. Dermed vil de kunne bruke denne tilnærmingen via avanserte 16 blodprøver til å oppdage brystkreft i denne sårbare aldersgruppen. Det vil representere et paradigmeskifte internasjonalt. Deres testbatteri har mulighet til å oppdage de sovende kreftcellene FØR de våkner. 

De har publisert hele hypotesen og studieprotokollen i et internasjonalt krefttidsskrift.

Prosjektet har 3 faser. I 2012 startet fase 1 som genererte blodprøver hver 6 mnd. av 350 brystpasienter ved SUS (ca. 300.000 enheter). Blodprøvene til pasienter, som får tilbakefall stråles for kreftmarkører i blodet. Målet er å finne ut hvor tidlig slike kreftmarkører kan spores i blodprøvene våre før tilbakefallet kan finnes med dagens metoder. Fase 1 førte til et nylig et gjennombrudd ved at de klarte å påvise et lite fragment av sirkulerende kreft DNA i blodet hos en pasient opptil 1 år før tilbakefallet ble oppdaget på røntgen. I fase 2 skal de analysere alle 350 pasienter fra fase 1 for å lage en robust analysestrategi. I fase 3 vil de inkludere nye brystkreftpasienter og ta blodprøver enda tettere for å svar på hvilke behandlingsløsninger en skal gi til hver enkelt pasient. Prosjektets tre faser vil vare til 2030. Les gjerne mer hva Helse Stavanger skriver om prosjektert her!


NRK Rogaland Reportasje

I 2020 besøkte NRK Rogaland analyselaboratoriet ved Helse Stavanger HF. Her fikk de en god presentasjon av forskningsprosjektet av professor Håvard Søiland. Her får du også et innblikk i den personlige historien til hvorfor Søiland er så sterkt engasjert i brystkreftforskning. Det ble laget en artikkel og et TV-innslag. Her kan du lese artikkel og se innslaget!

Foto:NRK Maren Skodje

Bildet over ser en avdelingsoverlege PhD Bjørnar Gilje ved Kreftavdelingen,  sjefsingeniør Kjersti Tjensvoll, PhD–Seniorforsker og brystkreftkirurg, Seniorforsker/Professor Håvard Søiland og – Daglig leder molekylærbiologisk avdeling Prof.Emiel Janssen

Foto: Professor Håvard Søiland NRK Maren Skodje