Bli kjent
Prosjektleder Oda Forgaard startet i september 2025 i Stiftelsen. Nå kan du få høre hvordan de første månedene har vært for Oda og hennes refleksjoner rundt Stiftelsen :
1) Du startet 1. september 2025– hva har gjort sterkest inntrykk på deg så langt?
Det har vært å få innblikk i engasjementet, frivilligheten og alle ildsjelene som brenner for å gjøre en forskjell. Jeg blir inspirert av hvordan organisasjonene ser muligheter i stedet for begrensninger, og hvordan de sammen bidrar til et inkluderende fellesskap. Det å møte så mange kjekke folk og se bredden i tiltakene, alt fra prosjekter som hjelper unge med rus- eller kriminalitetsutfordringer, til løsninger som bruk av terapidyr innen psykisk helse, har gjort inntrykk. Dette viser hvor mye kraft det finnes i frivilligheten og gir meg stor tro på at vi sammen kan skape verdi for barn og unge.
Jeg trives også veldig godt på jobb sammen med de flotte kollegaene mine som har tatt meg så godt imot og virkelig imponerer med engasjementet og fagkunnskapen sin.
2) Hva var det som motiverte deg til å jobbe med prosjekter innen oppvekstmiljø?
Utenforskap er dessverre en økende utfordring i dagens samfunn. Ifølge tall fra Ungdata-undersøkelsen rapporterer omtrent 15 % av ungdomsskoleelever at de ofte eller alltid føler seg utenfor og rundt 10 % opplever at de mangler nære venner. Dette er tall som gjør inntrykk på meg, spesielt fordi jeg selv er mamma til to små barn. Det er viktig å skape arenaer hvor barna kan oppleve omsorg, kjærlighet og tilhørighet. Vi må legge til rette for miljøer der barn får mulighet til å utvikle seg, bygge relasjoner og være en del av et fellesskap som ser og løfter dem. Dette krever at vi som samfunn samarbeider på tvers av frivillighet, offentlig og hjem slik at ingen faller utenfor. Jeg har et sterkt engasjement for å bidra til at alle barn og unge får det som er grunnleggende for et godt liv.
3) Hvordan ser en perfekt fridag ut for deg – og hva gir deg energi utenfor jobben?
For meg er det viktig å finne glede i de små tingene i hverdagen. Det kan være alt fra å ta en joggetur i Sørmarka, spise en bolle på kafé, treffe venner til middag eller lage hytte på lekerommet til barnene. Alle disse små øyeblikkene er verdifulle.
4) Hva legger du i begrepene oppvekstmiljø og livsmestring – og hvorfor er dette så viktig for barn og unge i dag?
Det handler om å gi barn og unge verktøyene de trenger for å bygge et godt og meningsfullt liv. Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at barn som rapporterer høy trivsel og gode relasjoner, har over 70 % større sannsynlighet for å lykkes videre i utdanning og arbeid. Livsmestring handler om å kunne håndtere både oppturer og nedturer gjennom alle livets faser.
Det er viktig å lære barn og unge å takle press, motgang og forandring, slik at de kan stå støtt når livet er utfordrende. Mestringsfølelse og gode sosiale ferdigheter gir økt livskvalitet og forebygger utenforskap og psykiske helseutfordringer. Derfor må vi investere i gode oppvekstmiljøer og styrke livsmestringskompetansen, som er grunnmuren for et trygt, inkluderende og meningsfullt liv
5) Hvilke utfordringer ser du at barn og unge står overfor i dag, og hvordan kan stiftelsen være en positiv kraft i dette arbeidet?
Psykisk helse en økende utfordring blant barn og unge, i tillegg til at de økonomiske forskjellene i samfunnet blir større. Stiftelsen spiller en viktig rolle ved å støtte prosjekter som møter disse utfordringene, spesielt i en tid hvor det offentlige har begrensede ressurser. På den måten er Stiftelsen med på å utjevne forskjeller og skape muligheter for barn og unge som ellers kunne falt utenfor.
6) Hvordan kan samarbeid mellom frivillighet, næringsliv og offentlig sektor styrke arbeidet med livsmestring og inkludering?
Når vi spiller på lag og deler kunnskap, erfaringer og ressurser kan vi finne helhetlige løsninger som treffer behovene i lokalsamfunnene. Samarbeid gjør det mulig å tenke nytt, bygge på hverandres styrker og skape mer robuste og varige tiltak. For å lykkes må er det viktig med tillit, være åpne for ulike perspektiver og tørre å prøve ut nye arbeidsformer.
7) Kan du trekke fram et prosjekt eller en idé som etter din mening viser hva godt oppvekstarbeid og livsmestring handler om i praksis?
Dette er et vanskelig spørsmål fordi det finnes så mange ulike behov og perspektiver. For noen barn og unge er det aller viktigste å ha et sted å gå til etter skoletid, en trygg arena hvor de kan møte venner, drive med aktiviteter og kjenne på fellesskap. For andre er det familieaktiviteter eller lekeplasser i nærmiljøet som er samlingspunktet for lek, trivsel og relasjoner på tvers av alder og bakgrunn. Jeg mener det er verdifullt med et bredt spekter av tilbud slik at hver enkelt kan finne noe de trives med og føler tilhørighet til.
Noen organisasjoner jeg vil trekke frem er Fellesverket, Hjerte for Sandnes, KilFond Bergen og Blå Kors som alle tilbyr inkluderende aktivitetstilbud. Guttas Campus arbeider målrettet for at ungdom skal fullføre skolegang og Ungt Entreprenørskap jobber for kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. FLAM, Caritas og Open Hands er gode eksempler på initiativer som har inkludering og mangfold som kjerneverdier. I tillegg vil jeg fremheve Crux Dynamo i Sandnes og Røde Kors Tilbakeføringssenteret som jobber aktivt med å støtte personer med rus- eller kriminalitetsbakgrunn for unngå tilbakefall. Summen av slike prosjekter og møteplasser gjør at flere får muligheten til å oppleve mestring, fellesskap og personlig vekst.
8) Hva kjennetegner et prosjekt som virkelig lykkes – og hvilke verdier må ligge til grunn for å skape varig endring?
Det er viktig at et prosjekt har klare, realistiske mål og en konkret plan slik alle involverte vet hva de jobber mot og hvordan de skal komme dit.
Videre er det avgjørende å involvere målgruppen gjennom innspill og aktiv deltagelse for å sikre at tiltakene faktisk treffer behov og skaper verdi. Dette gir også økt eierskap og engasjement, noe som ofte gir bedre resultater.
Prosjektet må også ha en bærekraftig og langsiktig plan. Det innebærer gjerne samarbeid med andre aktører for å dele ressurser og bygge robuste løsninger. En gjennomtenkt finansieringsmodell og planer for videreutvikling etter prosjektperioden er også viktig, slik at verdien varer over tid.
9) Når du ser fremover – hva håper du å kunne bidra med i rollen
Jeg håper at Stiftelsen kan ta en enda større rolle innenfor psykisk helse og livsmestring. Vi ser at mange barn og unge opplever utfordringer i hverdagen, og at det er behov for trygge arenaer hvor de kan lære å håndtere motgang, bygge selvfølelse og utvikle gode strategier for å mestre livet. Ved å støtte tiltak som fokuserer på dette kan Stiftelsen bidra til å gi barn og unge verktøyene de trenger for å trives og vokse opp som trygge mennesker.
10) Hvordan tenker du at kommunenes økonomiske situasjon påvirker arbeidet med å skape gode oppvekstmiljø – og hvilken rolle kan Stiftelsen spille der det offentlige har begrensede ressurser?
Jeg mener at det offentlige har et grunnleggende ansvar for å sikre gode oppvekstmiljø for barn og unge, men at frivillige og stiftelsesdrevne initiativer kan spille en viktig rolle som støttespillere. Når kommunene har begrensede ressurser, blir det ekstra viktig at ulike aktører samarbeider og utfyller hverandre – ikke for å erstatte det offentlige, men for å styrke tilbudet. Stiftelsen kan være en brobygger og initiativtaker mellom aktører, støtte oppstart av prosjekter og bidra med kompetanse. Det er viktig at vi tar ansvar, samtidig som vi ikke kan ta over offentlige kjerneoppgaver.
